Velkommen til Hjerteklinikken i Harstad

770 12345

20 uker ventetid

for uprioriterte pasienter

Pasientinformasjon

Hjertevennlig kosthold


Følgende informasjon er hentet fra blant annet Lipidklinikkens informasjonshefte om kostbehandling ved høye blodlipider hos voksne. Blodlipider er fellesbetegnelsen på fett i blodet. Hos Hjerteklinikken kan du få utlevert informasjonsbrosjyrer om temaet samt be om videre rådgiving for et mer hjertevennlig kosthold.


Du bør starte ved å tenke nøye gjennom kostvanene dine. Disse har du opparbeidet deg over lang tid og vil ikke kunne legges om over natten. En kostomlegging krever planlegging og en kostvane om gangen. Størst sjanse for å lykkes har du om du får hele familien til å delta i din kostomlegging, slik at du slipper å ha din egen meny – samtidig er det ikke bare du som har godt av å spise sunnere. Her følger noen enkle råd som kan hjelpe deg i gang.


Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett.

Hvis du har høyt kolesterol, bør fett generelt stå for mindre enn 30 % av energien i maten du spiser. Kolesterolet øker ved inntak av mat med mye mettet fett, som hovedsakelig er å finne i meieriprodukter, kaker og kjeks, fast-food og ferdigmat, samt blandede kjøttprodukter som pølse og kjøttdeig. Begrens derfor inntaket av disse matvarene. Vær obs på at kokosfett, kakaofett og palmeolje er plantefett som inneholder mye mettet fett. Disse er å finne i kaker, kjeks, sjokolade, pommes frites, chips og fast-food. Dersom du ikke kan unnvære snacks er nøtter, mandler, potetgull stekt i peanøttolje og sjokolade med mer enn 70 % kakao i begrensede et bedre alternativ enn andre typer snacks.


Erstatt mettet fett med umettet fett.

Når du spiser lite mettet fett og heller velger matvarer med umettet fett, vil kolesterolet reduseres. Umettet fett kan være enumettet eller flerumettet. Enumettet fett finnes i nesten alle matvarer som inneholder fett, spesielt mye er det i blant annet olivenolje og rapsolje. Flerumettet fett har to viktige fettsyretyper, omega-3 og omega-6. Disse kan ikke kroppen lage selv, til forskjell fra den enumettede fettsyren. Derfor er de såkalte essensielle fettsyrer som må tilføres gjennom maten. Både omega-3 og omega-6 får vi fra planteriket, f.eks fra oljer, myke margariner, nøtter og kornprodukter. De lange omega-3-fettsyrene som finnes i fet fisk og tran er spesielt gunstige for hjertet, siden de både virker beskyttende mot hjerte- og karsykdommer og stabiliserer hjerterytmen. All fisk er bra mat, så forsøk å ha like mange fiskemiddager som kjøttmiddager i uka, og spis gjerne fiskepålegg hver dag. Tran bør brukes som et supplement dersom du ikke spiser nok fet fisk. Hvis du ikke er glad i tran tilsvarer for eksempel en brødskive med to spiseskjeer makrell i tomat omtrent en barneskje tran.


Tilfør mer fiberrike matvarer, frukt og grønnsaker i det daglige kostholdet.

Fiberrike matvarer er uten kolesterol og inneholder lite mettet fett. De bør derfor være sentrale i det kolesterolsenkende kostholdet. Såkalte løselige fibre som finnes i havre og belgfrukter (bønner, erter og linser) kan være spesielt gunstig både for kolesterol og blodsukker. Ikke glem de ”fem om dagen” – du bør spise minst 750 gram frukt, grønnsaker og rotfrukter hver dag. Til hovedmåltidene bør du bruke poteter, pasta eller ris, og helst av de fiberrike variantene.


Spis mindre kolesterolrike matvarer.

Kolesterol finnes kun i matvarer fra dyreriket, og spesielt kolesterolrike er eggeplomme og innmat som lever fra dyr og fisk, samt rogn. Du bør redusere forbruket av disse matvarene hvis du har høyt kolesterol. Velg fisk til middag så ofte du kan, og kjøtt med mindre enn 10 gram fett per 100 gram. Ost og kjøttpålegg bør også inneholde mindre enn 10 % fett. Bruk derfor god tid i butikken til å studere varedeklarasjoner når du handler inn mat. Se generelt på fettinholdet til varen og hvilke typer fett som er brukt.


Bruk lite alkohol og sukker dersom du har høye triglyserider, diabetes eller er overvektig.

Triglyserider er et fettstoff som finnes i blodet og i matvarer med fett i. Triglyseridene i blodet stiger når du drikker alkohol og inntar sukkerholdig mat og drikke. Alkohol og sukker innholder mange kalorier, som lett kan føre til overvekt. Husk også at juice inneholder like mye sukker som brus. Begrens derfor inntaket av juice til en kopp per dag og bruk vann som tørstedrikk. Det er svært viktig å gå ned i vekt for å senke høye triglyserider, dersom du er overvektig. 

 


Ergospirometri (arbeidsbelastning) med O2-opptak


Ved ergospirometri forstår vi en arbeidsbelastning, hvor man både måler oksygenopptak og lungefunksjonen. Ved maximalt oksygenopptak vil man få et godt mål for en pasients kondisjon. Dessuten vil undersøkelsen gi en realistisk vurdering av pasientens funksjonsnivå, som vil gi et godt grunnlag for å bedømme hva pasienten kan klare av fysiske prestasjoner. Det er derfor meningen å bli sliten av testen. Legen kan dessuten få et godt innblikk i om det er hjertet eller lungene som er funksjonsbegrensende.


Belastningen foregår ved at pasienten sykler på en ergometersykkel og samtidig puster i et munnstykke. Pasienten sykler først rolig med lett motstand, men etterhvert økes motstanden på sykkelen. Syklingen avsluttes når pasienten ikke klarer mer eller hvis han får symptomer/ ubehag som for eksempel smerter i brystet. Vi registrerer EKG (hjertediagram) før, under og etter belastning (arbeids-EKG), og følger godt med på puls og surstofftilførselen i blodet. Testen tar ca. ½ - 1 time, men selve syklingen varer sjelden mer enn 10 – 15 minutter. Der er ikke annet ubehag enn selve syklingen, med mindre der oppstår smerter under arbeidet. 

 


Røykeavvenning


Følgende informasjon er hentet fra Sosial- helsedirektoratets informasjonsbrosyre "Guide til røykfrihet". Brosjyren fås hos hjerteklinikken eller kan lastes ned her. Det finnes nå et meget effektivt røykeavvenningspreparat tilgjengelig på resept i Norge, ta kontakt med din fastlege eller Hjerteklinikken for mer informasjon.

Veier til røykfrihet

Akkurat som det finnes forskjellige årsaker til at folk røyker og ulik grad av avhengighet, finnes det ulike metoder for å slutte å røyke. Du må finne din. I dette heftet foreslår vi én måte å gjøre det på. Kanskje du kjenner noen som har sluttet som kan gi deg noen gode råd? Du kan også kontakte apoteket eller legen din for hjelp til røykeslutt. Mange finner hjelp i å slutte å røyke sammen med andre. I forbindelse med ukene 3 og 36 starter det røykesluttkurs over hele landet. Ring Røyketelefonen 800 400 85 for mer informasjon. Det hjelper å snakke med noen. Ring Røyketelefonen 800 400 85. Der møter du erfarne veiledere med stor kompetanse innen tobakk, nikotinavhengighet, røykfrihet og helse. De tilbyr personlig veiledning, og kan også følge deg opp i inntil ett år om du ønsker det. Sammen planlegger du og en av veilederne hvordan du skal gå fram for å slutte, og avtaler når de skal ringe deg for å høre hvordan det går. Dermed har du en støttespiller gjennom hele slutteprosessen.

Hvorfor slutte?

Fire av fem angrer på at de begynte å røyke, og de fleste har prøvd å slutte en eller flere ganger. For de fleste er helse, barn og økonomi de viktigste grunnene. Hva er dine grunner for å slutte å røyke? Hva er grunnene til at du ønsker å fortsette? Det første steget mot en røykfri tilværelse er å tenke nøye gjennom hvorfor du vil slutte å røyke. Hva vil du oppnå? Hva gleder du deg til? Hva vil du unngå? Skriv ned grunnene til hvorfor du ønsker å slutte å røyke her. Vær så konkret som mulig. Det vil hjelpe deg til å bli mer motivert. Dessuten kan denne lista bidra til å holde motivasjonen oppe i etter at du har sluttet.

Du orker mer

Når du slutter å røyke begynner kroppen umiddelbart å reparere skadene den har fått av tobakksrøyken. Hvor raskt forbedringene kommer avhenger av hvor mye og hvor lenge du har røykt.

Dette skjer når du slutter å røyke:

• Etter 24 timer er nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet normalisert, og risikoen for hjerteinfarkt synker.

• Etter 48 timer bedres smaks- og luktesansen.

• Etter 72 timer øker lungekapasiteten.

• Etter 2 uker til 3 måneder bedres blodforsyningen.

• Etter 1 til 9 måneder vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene, og faren for luftveisinfeksjoner blir mindre.

• Etter 3 til 9 måneder avtar hoste og kortpustethet.

• Etter 1 år er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt halvert.

• Etter 10 år er risikoen for å utvikle lungekreft halvert sammenlignet med risikoen ved fortsatt røyking.

Så mye sparer du

Den som røyker 10 sigaretter om dagen sparer over 10 000 kr i året på å slutte. For det kan du gå på kino et par ganger i uka eller be med deg noen på en riktig god ferie. Den som røyker 20 om dagen sparer det dobbelte på å slutte.

Hvordan slutte

Kunsten er å innse at nok er nok, og å ta et valg – så enkelt, og så vanskelig. Det er her utfordringen ligger. Når du har bestemt deg for å gjøre et forsøk på å slutte å røyke og forbereder deg fram til en fastsatt dato, takler du lettere de utfordringene som kommer. Mange opplever dessuten at de ikke er så avhengige av røyken som de tror. De fleste vil nok ha lyst på røyk, men merker at de faktisk klarer seg uten. Avhengigheten av tobakk kan deles i to: fysisk og psykisk. Den fysiske avhengigheten får du kontroll over ved gradvis å tilføre kroppen mindre nikotin, og eventuelt ved hjelp av nikotinerstatningspreparater. Den psykiske avhengigheten dreier seg om tillærte vaner, og er for mange en større utfordring. Men har du først bestemt deg for at du skal bli røykfri, fikser du også den biten. Du har klart vanskelige ting før!


Metoder for å redusere avhengighet:

• La være å røyke i noen av de situasjonene hvor du vanligvis røyker, slik at det ikke lenger er situasjonen, men du selv, som bestemmer når du skal røyke.

• Røyk til andre tider og på andre steder enn du vanligvis gjør. Det vil hjelpe deg å bryte det automatiske ved røykevanen.

• Fokusér på det positive ved røykfrihet. Overbevis deg selv!

• Fortell deg selv og andre at "jeg er en ikke-røyker".

Røykfri ved hjelp av NEP

Studier har vist at mange har nytte av nikotinerstatningspreparater (NEP) når de skal slutte å røyke. En årsak til det er at du unngår de sterkeste fysiske abstinensene, siden kroppen fortsatt får tilført stoffet den er avhengig av. Uansett på hvilken måte du velger å bruke NEP, er det lurt å be om veiledning på apoteket om hva slags produkt du bør velge, og hvordan du skal bruke det. Du kan også snakke med legen din. Det finnes ulike typer NEP: plaster, tyggegummi, sugetabletter og inhalator. Be om veiledning på apoteket om hvilket produkt du bør velge,og hvordan du skal bruke det. Legen din kan også orientere om NEP, og eventuelt gi deg resept på andre medisiner til røykeslutt. Forslag til ulike måter å bruke NEP på: Bruk NEP som en slags nødhjelp etter at du har trappet gradvis ned og deretter stumpet røyken. Når behovet for nikotin blir for stort, er det langt bedre å ta en nikotintyggegummi enn en sigarett. Bruk NEP som hjelp i en overgangsperiode for å redusere antallet sigaretter før du stumper helt. Til dette passer tyggegummi og inhalator best. Bruk NEP som direkte erstatning for sigarettene, og trapp ned bruken etter hvert. Bruk det nikotinpreparatet som passer best for deg.

Røyksug

Hvordan takle røyksug

• Gå en rask runde rundt huset, eller ta deg en lengre tur hvis du har tid.

• Mange opplever at peppermynte, sterke pastiller, appelsin og mentol demper lysten på røyk.

• Pust dypt og rolig inn gjennom nesa og ut gjennom munnen ti ganger.

• Gå ut av situasjonen som frister deg, og tenk gjennom hvorfor du ville slutte.

• Sett på musikk og ta et par dansetrinn.

• Puss tennene, bruk tanntråd eller tannstikker.

• Drikk et stort glass vann, gjerne med litt sitron i.

• Lukk øynene og konsentrer tankene om noe hyggelig. For eksempel kan du tenke på alt det positive som skjer med kroppen din nå som du har sluttet å røyke.

• Ring en venn eller Røyketelefonen 800 400 85.


Forebygg røyksug

• Hold deg i aktivitet og ha det hyggelig. Fysisk aktivitet gjør at du blir mindre rastløs.

• Ta gjerne opp igjen en gammel hobby.

• Vær forsiktig med kaffe og alkohol. Virkningen av for mye kaffe kan forveksles med abstinens etter røykeslutt.

• Unngå mat og drikke som gir deg røyksug. Salater og fisk gir mindre røyksug enn tung kjøttmat.

Å sprekke

De fleste som klarer å stumpe røyken, har flere enn to forsøk bak seg. Det er med andre ord god grunn til å prøve å slutte selv om du har prøvd det før uten å få det til. Øvelse gjør mester, og erfaringer fra tidligere slutteforsøk har sikkert lært deg hva som kan gjøre at du sprekker. Forsøk å unngå disse situasjonene nå, eller tenk gjennom hvilke strategier du skal bruke hvis du blir fristet til å ta bare én røyk. Grunnen til at folk sprekker flere måneder etter at de har stumpet røyken, er ikke at kroppen plutselig får behov for nikotin, men at de er i en situasjon som gjør lysten på røyk veldig sterk. Den psykiske avhengigheten varer lenger enn den fysiske. Den fysiske avhengigheten går over i løpet av de første 2-4 ukene etter at du har sluttet å tilføre kroppen nikotin. Selv om behovet kan føles fysisk, er det altså i hodet det sitter. Et røyksug varer bare i 3–4 minutter. Derfor er det viktig at du har en plan for hva du skal gjøre når lysten blir sterk, slik at du får tankene over på noe annet.

Røykfri på ti dager

Røykfri på ti dager høres kanskje optimistisk og umulig ut. Men det er faktisk mulig å få til – bare du prøver. Framgangsmåten er beskrevet i "Guide til røykfrihet".

Røykeslutt og vektøkning

Noen går opp i vekt i forbindelse med at de slutter å røyke. Antall kilo varierer, men en moderat vektøkning er mindre skadelig for helsen enn det å fortsette å røyke. Det beste du kan gjøre for helsen din er å slutte å røyke. Et sunt og variert kosthold og fysisk aktivitet er grunnlaget for å unngå vektøkning ved røykeslutt. Gjør deg kjent med dine kost- og aktivitetsvaner, og forsøk å unngå spise mer enn nødvendig. Forsøk også å være fysisk aktiv, en halvtime om dagen er det som skal til. Spis regelmessige måltider, gjerne 3-5 ganger om dagen. Ikke la det gå for lang tid mellom måltidene. De er lettere å ty til usunne matvarer dersom du blir svært sulten. Spis til du er passe mett, spis langsomt og nyt maten. Begynn dagen med frokost. Dersom du ikke er sulten, kan du gjerne spise litt senere. Ta f.eks med frokostmatpakke på arbeid eller skole. La grovbrød, grønnsaker og frukt få stor plass i kostholdet ditt. Disse matvarene gir lite kalorier og mye fiber, vitaminer og mineraler. Fem porsjoner frukt og grønt daglig er en god helseinvestering. Velg fisk så ofte som mulig, både til middag og som pålegg. Velg magert, renskåret kjøtt framfor pølser, kjøttdeig og farse. Velg hvitt kjøtt framfor rødt kjøtt. Vann er den beste tørstedrikken! Start gjerne dagen med et glass vann eller to. Drikk vann til middagsmåltidet. Mager melk og fruktjuice er godt følge til brødmåltidene. Unngå sukkerholdig drikke som brus og saft i det daglige. I perioder der du har røyksug og er rastløs, er det vanskelig å finne alternativer til røyken. Husk at et akutt røyksug vanligvis går over i løpet av fem minutter. Forbered deg og sett opp en liste over ting du kan gjøre når røyksuget melder seg. En liten tur i frisk luft kan for eksempel få deg over kneika. Unngå å spise mellom måltidene. Dersom du har behov for å putte noe i munnen, velg frukt og grønnsaker, sukkerfrie drops eller tyggegummi. Det å bruke en tannpirker eller å pusse tennene kan også være til hjelp. Prøv å unngå søtsaker, salt snacks, fast food, kaker og søte kjeks i det daglige. Vær oppmerksom på at alkoholholdig drikke inneholder mye kalorier. Premier deg selv med gode råvarer- husk du sparer mange penger på å ikke røyke. Unngå å legge for stort press på deg selv! Aksepter en glipp innimellom. Legg vekt på å finne kost og aktivitetsvaner som du kan leve godt med.




Forebygging av infeksjon på hjerteklaffene hos de som har klaffesykdom (endokardittprofylakse)


Enkelte medfødte hjertefeil øker risikoen for å pådra seg betennelse (infeksjon) i hjertet. Betennelse i det innerste laget av hjerteveggen (endokard) og i hjerteklaffene kalles endokarditt. Dette kan også skje hos de som har kustig hjerteklaff eller kunstig innsatt materiale i hjertet eller som har ervervet sykdom på hjerteklaffene så som forsnevring eller lekkasje.


Forebygging av en slik betennelse gjøres ved å bruke antibiotika et par timer før og etter situasjoner der sjansen for at bakterier kommer inn i blodet er øket (f.eks inngrep hos tannlegen). Dette kalles endokardittprofylakse.


Det er viktig å forebygge endokarditt, da det er en alvorlig betennelse som kan føre til langvarig febersykdom og alvorlige skader på hjertet.


Mer informasjon om endokardittprofylakse og hvilke pasienter som trenger det finner du i Pasienthåndboka og hos Helse Bergen.