Velkommen til Hjerteklinikken i Harstad

770 12345

20 uker ventetid

for uprioriterte pasienter

Våre undersøkelser

EKG


Forberedelser

Ingen spesielle


Undersøkelsesdagen

Pasienten ligger på en undersøkelsesbenk. Elektroder (vanligvis 10) klebes på brystkassen og armer/ben. Elektrodene er koblet til en registreringsenhet som skriver ut en grafisk kurve basert på elektriske signal knyttet til hjerteaktiviteten. Kurven kan gi opplysning om hjertefrekvens, hjerterytme, eventuelt rytmeforstyrrelser, tegn på voksende hjerte, hjerteinfarkt eller surstoffmangel til hjertet (ischemi). Den kan videre vise effekter av enkelte medikamenter. EKG tas vanligvis av sykepleier, men avleses/vurderes av lege.


Etter undersøkelsen

Ingen spesielle forholdsregler.

Langtids-EKG


Forberedelser

Ingen spesielle


Undersøkelsesdagen

Påmontering/instruksjon i bruk av utstyret. Det finnes forskjellige typer registreringsenheter:


24 timer EKG (Holter)


Består av en liten båndopptaker som festes til overkroppen med belte. Til denne er det koblet 3 (4) elektroder som klebes til kroppen. Hjerterytmen registreres kontinuerlig i 24 timer fra oppstart. Pasienten skal ha vanlig aktivitet under registreringen, og kan gjerne foreta spesielle aktiviteter hvis han/hun erfaringsmessig vet at dette kan utløse rytmeforstyrrelser. Husk at utstyret ikke tåler vann.


Eventrekorder


Nyere langtids registreringsutstyr som består av en liten enhet festet i belte med 4 elektroder festet til brystet. Ved symptomer på hjertebank trykkes på en knapp og en får da registrert hjerterytmen 2 minutter bakover i tid og 2 minutter framover i tid. Til sammen kan en få registrert 11 opptak. Pasienten kan gå med opptaker i fra noen dager til flere uker. Vanligvis går man med opptakeren en uke.


Den vanligste indikasjonen for langtids EKG registrering er dokumentasjon av hjerterytmeforstyrrelser. Det finnes flere forskjellige typer rytmeforstyrrelser, og behandlingen vil kunne variere avhengig av hvilken type forstyrrelser som foreligger.


Etter undersøkelsen

Ingen spesielle forholdsregler. Avlesing og fortolkning av resultatet gjøres ved innlevering og en får vite resultatet med en gang.





Belastnings-EKG


Forberedelser

Bør ikke spise eller drikke de siste 2-3 timene før undersøkelsen. Ikke drikk kaffe eller bruk tobakk undersøkelsesdagen. Ikke bruk fuktighetskrem.


Ta med lett treningstøy/evt. joggesko.


Undersøkelsesdagen

Belastningstesten foregår med vanlig sykkeltest først og er tilkoblet EKG- apparat. Som alternativ til ergometersykkel brukes også tredemølle. Man holder en jevn hastighet under testen , men motstanden økes med faste tidsintervall (f.eks. hvert minutt) inntil pasienten ikke orker mer, eller også at fastsatte kriterier for testavbrudd foreligger.


Testen gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning, f.eks. om det foreligger kransåresykdom. Videre kan testen brukes til å fremprovosere rytmeforstyrrelser som fortrinnsvis oppstår under belasting. Med tilleggsutstyr kan belastnings EKG også benyttes til kondisjonstesting og til avklaring hvorvidt det foreligger anstrengelse utløst forverrelse av lungesykdom.


Etter undersøkelsen

Ingen spesielle forholdsregler. Ved kraftige eller vedvarende symptomer som brystsmerter, tungpusthet, svimmelhet og hodepine etter belastningen bør dog pasienten kontakte lege.





24 timers blodtrykksregistrering


Forberedelser

Ta gjerne på en T-skjorte som du bruker under hele registreringsperioden. Utstyret monteres delvis utenpå denne.


Undersøkelsesdagen

Utstyret består vanligvis av en oppblåsbar mansjett som monteres på venstre arm. Denne kobles med en slange til en enhet som er festet på overkroppen. Slangen legges gjerne over skulder/nakke. Enheten sørger automatisk for blodtrykksmålinger til preprogrammerte tider (f.eks. hver halv time). Vanlig registreringstid er 24 timer.


Undersøkelsen brukes der hvor det er tvil/mistanke om at det foreligger behandlingskrevende forhøyet blodtrykk.


Etter undersøkelsen

Ingen spesielle forholdsregler. Avlesing/vurdering av analyseresultatet foretas av lege, og pasienten får vanligvis ikke resultatet samme dag.





Ultralydundersøkelse av hjertet


Forberedelser

Ingen spesielle forberedelser er nødvendig. Undersøkelsen blir gjort med et lydhode plassert på brystveggen. Det er nødvendig at det er god kontakt mellom lydhodet og huden. Du må derfor vanligvis kle av deg på overkroppen. Bruk gjerne klær som er relativt enkle å ta av og på. Undersøkelsen kan ta fra 15 min og opp til en time. Prøv å unngå å ta hurtigvirkende vanndrivende de siste to timene før undersøkelsen.


Undersøkelsesdagen

Du vil vanligvis bli bedt om å legge deg over på venstre side. Hjertet faller da fram mot brystveggen og blir lettere å undersøke. Når en trykker med lydhodet mot et sted over lang tid, kan det bli litt ømt. Si fra dersom det er tilfelle. I løpet av undersøkelsen vil lydhodet bli flyttet til ulike steder på brystveggen, og du vil av og til bli bedt om å forandre stilling. Undersøkelsen vil gi opplysninger om hvordan de ulike hjertekammerene fungerer, størrelse, sammentrekningsevne og tykkelse. En vil kunne se om venstre hjertekammer (hovedpumpen i hjertet) er skadet av f. eks. et hjerteinfarkt. En vil få nokså nøyaktige opplysninger om hvordan de fire klaffene i hjertet fungerer, og noe kjennskap til trykkforholdene i hjertet. En vil se om den første delen av hovedpulsåren er utvidet.


Når det gjelder medfødte hjertesykdommer, vil ultralyd vanligvis gi fullstendige opplysninger om hvilke feil det dreier seg om. Ultralydundersøkelse er vanligvis nok til å avgjøre om en pasient skal opereres eller fortsette med kontroller eller medisinsk behandling. Hovedbegrensningen ved undersøkelsen er at en ikke kan se forsnevringer på kransarteriene til hjertet, dvs. slike forandringer som gir angina. Slike forandringer påvises best med hjerteangiografi. Hos en del pasienter kan det være vanskelig å få tilstrekkelig innsyn fra brystveggen. I slike, og i en del andre tilfeller vil det være ønskelig å gjøre undersøkelsen via et lydhode som føres ned i spiserøret (transøsofagusekkokardiografi).


Etter undersøkelsen

Undersøkelsen er helt ufarlig, og det er ikke nødvendig med spesielle forholdsregler etterpå.





Modifisert stressekko


Beskrivelse

Er en undersøkelse der en vurderer hjertemuskelens evne til å reagere på belastning ved hjelp av ultralyd. Testen benyttes først og fremst for å identifisere trange eller tette kransarterier til hjertemuskelen men kan også benyttes for å vurdere graden av forsnevring med tranghet i hjerteklaffene.


Rent praktisk så utfører vi en vanlig sykkeltest først og ved avslutningen så legges pasienten på ultralydbenken og hjertet blir visualisert med ultralyd når det slår raskt og på den måten kan vi vurdere hvorvidt det er tendens til trange blodårer til hjertet.


Sammen med vanlig sykkeltest utgjør disse 2 testene til sammen ett sikrere fundament for å avgjøre om pasienten har hjertesykdom eller ikke.

Hjertestarter/Pacemakertesting


Forberedelser

Ingen spesielle.


Undersøkelsesdagen

Pasienten ligger på en undersøkelsesbenk og kobles til testeren via 5 EKG ledninger på brystkassen. Man legger så en ca 5 cm stor detektor over pacemakerlommen som er koblet til en tester via en ledning. Selve pacemaker/hjertestartertesteren er en datamaskin som kan motta en rekke informasjonsdata fra pacemakeren/hjertestarteren og i tillegg foreta omprogrammering dersom nødvendig.


Ved selve testingen sjekker en hvor god kontakt det er mellom ledningene som går ut til hjertet og selve pacemakeren/hjertestarteren. Jo bedre kontakt jo mindre strøm går med og derav følger lengre levetid for batteriet før det må skiftes ut. Ved avlesning kan er finne ut hva slags hjerterytme pasienten har hatt siden forrige kontroll og hvor mye pacemakeren/hjertestarteren har vært i bruk.


Vanlig levetid pacemakerbatteri er fra 8-15 år. Vanligvis kontrolleres pacemakeren årlig mens hjertestartere kontrolleres litt oftere og alltid dersom det har vært gitt ett elektrosjokk.




Elektrofysiologisk undersøkelse (utføres i Tromsø ved hjertemed. avd. UNN)


Beskrivelse

En elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for pasienter som har en plagsom eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse (arytmi) eller når det er mistanke om dette. Den elektriske aktiviteten inne i hjertet blir registrert med tynne ledninger lagt inn gjennom blodårene. Rytmeforstyrrelsen blir fremkalt med å gi kunstige ekstraslag. Ut fra registeringene inne i hjertet kan mekanismen som ligger bak arytmien kartlegges i detalj. Dette er ofte viktig for å finne riktig behandling. Undersøkelsen er svært spesialisert og blir bare foretatt på regionssykehusene.


Forberedelser

Om du bruker medikamenter mot rytmeforstyrrelser kan det være nødvendig å holde opp med disse de siste to til tre dagene før undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette. Du vil også få spesiell beskjed dersom du bruker blodfortynnede medikamenter (Marevan). Du må faste fra midnatt undersøkelsesdagen.


Undersøkelsesdagen

Undersøkelsen gjøres i våken tilstand. Hvis du er svært engstelig kan du få beroligende medikamenter, men av og til kan dette gjøre det vanskeligere å få startet rytmeforstyrrelsen.


Undersøkelsen foregår på et elektrofysiogisk laboratorium. Der finnes utstyr for røntgengjennomlysning, spesiell apparatur for å stimulere hjertet med små strømimpulser («pace») og datamaskiner for å registre de elektriske signalene innenfra hjertet. En har også defibrillator (hjertestarter) for å gi øyeblikkelig behandling med elektrisk sjokk hvis det skulle oppstå en alvorlig arytmi.


Det deltar gjerne to leger og to sykepleiere under undersøkelsen.


Du blir lagt på et røntgengjennomlyselig undersøkelsesbord. Du bli tilkoblet EKG-ledninger og du får innlagt en kanyle på håndryggen som det går an å gi væske og eventuelt medikamenter gjennom. Du blir vasket og barbert i begge lysker og kledd i sterilt laken. Legen, som er kledt steril, vil gi deg lokalbedøvelse i lyskene. Det plasseres korte plasthylser i en eller begge lyskers samleårer (vener). Av og til kan det også være nødvendig å legge en hylse i pulsåren i lysken (arterien). Via hylsene og kroppens store blodårer blir det under røntgengjennomlysning ført to til fire ledninger ( ca 2 mm i diameter) til faste målesteder inne i hjertekamrene. Innleggelsen av hylser og ledninger er som regel smerterfri. Blodårene og hjertet er følelsesløse innvendig men av og til kan det kjennes et forbigående stikk i rygg eller skuldre hvis ledningene kiler seg fast i en blodåres sidegren.


Etter at ledningene er på plass stimuleres hjertet med små strømimpulser. Selve strømimpulsene er ikke merkbare men du vil kjenne hjertebank eller ekstraslag. En prøver på denne måten å provosere fram rytmeforstyrrelsen du plages av. Ofte må en også gi stresshormon (adrenalin-lignende medikament) intravenøst i tillegg.


Hvis rytmeforstyrrelsen utløses vil du oppleve dette som et vanlig anfall. Episoden lar seg som regel stoppe med små strømimpulser som ikke kjennes. Hvis du blir uvel eller vil besvime stoppes anfallet raskt. Ellers vil en ofte bruke litt tid på å få gode målinger og gjerne stoppe og starte rytmeforstyrrelsen på ny.


Hos enkelte pasienter som undersøkes for alvorlige rytmeforstyrrelser kan den utløste episoden medføre kortvarig besvimelse. Da kan det bli nødvendig å stoppe arrytmien ved hjelp av et strømstøt fra defibrillatoren. Dette merkes ikke.


Undersøkelsen kan vare fra 1 til 4 timer.


Etter undersøkelsen

Etter at ledningene er fjernet, trykker en over innstikkstedene i lyskene i noen minutter for å stoppe blødning og det blir lagt på plaster og trykkbandasje. Du blir plassert i seng og må ha sengeleie i 2 til 4 timer. Har en gått inn i pulsårene må det komprimeres i lengre tid og du må ligge med sandsekk over lysken.


En kan ofte forlate sykehuset om kvelden samme dag. Hvis det er gjort ablasjon eller en har gått inn i pulsårene blir en som regel liggende til dagen etter.


Hvis det er påvist alvorlig rytmeforstyrrelse må hjerterytmen overvåkes kontinuerlig med telemetri (radiosender) til du har fått effektiv behandling.


Etter undersøkelsen vil en gjøre seg opp en mening om hvilken behandling som er aktuell. Dette blir diskutert med deg. Av og til trengs ingen behandling. Alt etter type rytmeforstyrrelse kan det elles være aktuelt med medikamenter, radiofrekvensablasjon (RFA), implanterbar defibrillator eller pacemaker . Hvis det ligger an for ablasjon gjøres dette ofte samtidig med undersøkelsen hvis sykehuset har utstyr og kompetanse.


Hos noen få kan det bli aktuelt å gjøre en ny men kortere test noen uker etter oppstart av behandling for å se om denne er effektiv.


Alvorlige komplikasjoner oppstår sjeldent og er svært sjeldent livstruende. Blodpropp, skader på blodårer, hjerteklaffer eller hjertevegg kan forekomme hos ca 1- 5 av 1000 pasienter, hyppigst hos de som har underliggende hjertesykdom fra før. Selv ved alvorlige rytmeforstyrrelser er risiko for dødsfall meget liten.





Hjerteangiografi (utføres i Tromsø ved hjertemed. avd. UNN)


Forord

Dette skriv er informasjon til pasienter som er akseptert til denne undersøkelsen. Informasjonen vil enten bli tilsendt pasienter som skal til planlagt undersøkelse eller delt ut på avdelingen til dem som er innlagt som øyeblikkelig hjelp trengende.


Prinsipp

Undersøkelsen består i at det føres et rør ("kateter") opp gjennom en pulsåre og ned gjennom aortaklaffene til venstre hjertekammer hvor det gjøres kontrastinjeksjon. Senere byttes kateter og dette føres inn i åpningen av de to kranspulsårene. Igjen gjøres ny kontrastinjeksjon og det tas opp røntgenfilm. Hensikten er å påvise forsnevringer i blodårene som går til hjertet og å påvise evt. feil med klaffene i hjertet. Hjertets funksjon kan vurderes.


Praktisk gjennomføring

Når det gjelder for-undersøkelser vises det til utsendte skriv i forbindelse med innleggelsen. Pasienter som skal til planlagt undersøkelse må møte på Medisin 2 til klargjøring. Pasienten skal ikke ha spist fra midnatt, men kan drikke. Selve undersøkelsen gjennomføres på et av avdelingens laboratorier. Du blir transportert i seng dit. Du blir deretter lagt på et gjennomlysningsbord, det bedøves rundt innstikksstedet og kateteret føres inn i pulsåren. Som regel brukes pulsårene i lyskene, men dersom disse er tette må av og til armen benyttes. Du har ikke følelse inne i blodårene, slik at selve oppføring av kateteret vil du ikke merke. Når røntgenkontrasten injiseres kan du merke en varmefornemmelse. Noen pasienter med svært trange årer i hjertet kan få hjertekrampe under undersøkelsen. Undersøkelsen tar vanligvis ca 1 time. Når kateteret er dratt ut må legen klemme på pulsåren til det stopper å blø. Etter undersøkelsen må du vanligvis ligge flatt på ryggen i 4 timer og kan stå opp etter 6 timer. De som bor i nærheten av sykehuset kan da evt. reise hjem. De fleste vil bli på sykehotellet til morgenen etter. Første døgn etter undersøkelsen må du følge godt med på innstikkstedet og øyeblikkelig melde fra dersom du merker tegn til ny blødning eller hevelse.


Risiko

Risikoen ved undersøkelsen er liten. Dødsfall er ekstremt sjeldent. Kateteret kan komme bort i løse flak av åreforkalkning og dette kan en sjelden gang utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag. En sjelden gang opptrer det alvorlige hjerterytmeforstyrrelser som umiddelbart vil bli behandlet. Den samlede risiko for alt dette er meget liten.


Informasjon

Resultatet av undersøkelsen blir vanligvis diskutert den følgende morgen kl 0800 i møte mellom kirurger og hjerte-spesialister. De fleste vil få utskrivnings-samtale umiddelbart etter dette og vil da få beskjed om beslutningen. Pasienter som må reise før møtet er avholdt vil få skriftlig beskjed.


Samtidig PCTA

Ca. 80-90% av de pasientene som tilbys behandling for å bedre blodtilførselen til hjertet blir tilbudt utblokking av kransårene (PTCA). I økende grad forsøker vi å gjøre dette i samme prosedyre som undersøkelsen. Dette er selvfølgelig både ressursbesparende og tidsbesparende for pasienten. I så fall vil dette bli en noe mere langvarig prosedyre med noe større risiko. Vurderingene om dette vil bli forklart underveis.


Operasjon umiddelbart etter undersøkelse kan bli aktuelt hos noen pasienten som er innlagt tiltrengende øyeblikkelig hjelp.





Nukleærmedisinske undersøkelser (utføres i Tromsø ved hjertemed. avd. UNN)


Nukleærmedisinske undersøkelser (scintigrafi)

Ved denne typen undersøkelser gjør en bruk av forskjellige kjemiske forbindelser som inneholder små mengder radioaktive isotoper. Avhengig av hvilken kjemisk forbindelse isotopen inngår i, vil radioaktiviteten fordele seg på forskjellig måte i kroppen. Fordelingen av stoffene i kroppen kan en undersøke ved hjelp av gamma-kamera, som er et følsomt instrument som registrerer gammastrålene fra isotopene og lager et bilde av dette. Det er i hovedsak to ulike undersøkelser som er aktuelle ved hjertesykdom. Den ene tar sikte på å kartlegge forandringer i blodtilførselen til hjertemuskelen og den andre typen undersøkelse blir brukt til undersøke funksjonen til hjertet.


Undersøkelse av blodtilførselen til hjertemuskelen (myokard scintigrafi)

Siden undersøkelsen vanligvis blir utført i tilknytning til et belastnings-EKG, må de som skal til denne undersøkelsen ha på seg tøy som gjør det mulig å sykle. Dersom du bruker betablokker-medisin skal disse medikamentene ikke tas dagen før og selve undersøkelsesdagen. Er du gravid kan ikke undersøkelsen gjennomføres!


Før selve undersøkelsen blir det lagt inn en venflon (et tynt plastrør som gjør det mulig å sprøyte medisiner rett inn i blodåren). Belastningen kan deretter starte, samtidig med at det blir tatt EKG. Mot slutten av belastningen blir det gitt en sprøyte med en radioaktivt stoff inn i venflonen. Etter en kort pause blir det tatt bilder av hjertet. Når dette er gjort, får du fri noen timer før det på nytt skal gis en sprøyte med samme stoffet og tas nye bilder. Dette gjør det mulig for oss å studere blodtilførselen til hjertet både i hvile og ved belastning.


Undersøkelse av hjertets funksjon (gated blood pool scintigrafi)

Gravide kan ikke gjennomføre undersøkelsen.


Først blir det lagt inn en venflon (et tynt plastrør som gjør det mulig å sprøyte medisiner rett inn i blodåren), og deretter blir det satt 2 sprøyter med ca 20 minutters mellomrom der den ene inneholder den radioaktive isotopen. Det blir så tatt bilder av hjertet fra forskjellige vinkler, og denne bildetakningen blir styrt av EKG. Dette gjør det mulig å følge bevegelsen av hjertet når det slår og måle hvor mye blod det pumper ut for hvert slag.


Bruken av radioaktive isotoper gjør at mange spør om strålingsfaren ved undersøkelsen. Vi er opptatt av at pasientene skal få minst mulig stråling under undersøkelsen. Vi bruker derfor så små doser av de radioaktive isotopene som mulig, og disse har kort halveringstid (ca 6 timer for teknesium som er hyppigst brukt) og blir nokså rakst skilt ut av kroppen. Strålingsbelastningen ved en nuleærmedisinsk undersøkelse kan sammenlignes med 4 lungerøntgen undersøkelser eller med en røntgenundersøkelse av magen.