På denne siden finner du informasjon om våre undersøkelser og hvilke forberedelser du følge før du møter opp på undersøkelsen:
- EKG
- Langtids-EKG
- Belastnings-EKG
- 24 timers blodtrykksregistrering
- Ultralydundersøkelse av hjertet
- Modifisert stressekko
- Hjertestarter/Pacemakertesting
EKG
Forberedelser
Ingen spesielle
Undersøkelsesdagen
Pasienten ligger på en undersøkelsesbenk. Elektroder (vanligvis 10) klebes på brystkassen og armer/ben. Elektrodene er koblet til en registreringsenhet som skriver ut en grafisk kurve basert på elektriske signal knyttet til hjerteaktiviteten. Kurven kan gi opplysning om hjertefrekvens, hjerterytme, eventuelt rytmeforstyrrelser, tegn på voksende hjerte, hjerteinfarkt eller surstoffmangel til hjertet (ischemi). Den kan videre vise effekter av enkelte medikamenter. EKG tas vanligvis av sykepleier, men avleses/vurderes av lege.
Etter undersøkelsen
Ingen spesielle forholdsregler.
Langtids-EKG
Forberedelser
Ingen spesielle
Undersøkelsesdagen
Påmontering/instruksjon i bruk av utstyret. Det finnes forskjellige typer registreringsenheter:
24 timer EKG (Holter)
Består av en liten båndopptaker som festes til overkroppen med belte. Til denne er det koblet 3 (4) elektroder som klebes til kroppen. Hjerterytmen registreres kontinuerlig i 24 timer fra oppstart. Pasienten skal ha vanlig aktivitet under registreringen, og kan gjerne foreta spesielle aktiviteter hvis han/hun erfaringsmessig vet at dette kan utløse rytmeforstyrrelser. Husk at utstyret ikke tåler vann.
Eventrekorder
Nyere langtids registreringsutstyr som består av en liten enhet festet i belte med 4 elektroder festet til brystet. Ved symptomer på hjertebank trykkes på en knapp og en får da registrert hjerterytmen 2 minutter bakover i tid og 2 minutter framover i tid. Til sammen kan en få registrert 11 opptak. Pasienten kan gå med opptaker i fra noen dager til flere uker. Vanligvis går man med opptakeren en uke.
Den vanligste indikasjonen for langtids EKG registrering er dokumentasjon av hjerterytmeforstyrrelser. Det finnes flere forskjellige typer rytmeforstyrrelser, og behandlingen vil kunne variere avhengig av hvilken type forstyrrelser som foreligger.
Etter undersøkelsen
Ingen spesielle forholdsregler. Avlesing og fortolkning av resultatet gjøres ved innlevering og en får vite resultatet med en gang.
Belastnings-EKG
Forberedelser
Ikke spis et stort måltid de siste 2-3 timene før undersøkelsen. Ikke drikk kaffe eller bruk tobakk undersøkelsesdagen. Ikke bruk fuktighetskrem.
Ta med lett treningstøy/evt. joggesko.
Undersøkelsesdagen
Belastningstesten foregår med vanlig sykkeltest først og er tilkoblet EKG- apparat. Som alternativ til ergometersykkel brukes også tredemølle. Man holder en jevn hastighet under testen , men motstanden økes med faste tidsintervall (f.eks. hvert minutt) inntil pasienten ikke orker mer, eller også at fastsatte kriterier for testavbrudd foreligger.
Testen gir informasjon om hjertefunksjonen under belastning, f.eks. om det foreligger kransåresykdom. Videre kan testen brukes til å fremprovosere rytmeforstyrrelser som fortrinnsvis oppstår under belasting. Med tilleggsutstyr kan belastnings EKG også benyttes til kondisjonstesting og til avklaring hvorvidt det foreligger anstrengelse utløst forverrelse av lungesykdom.
Etter undersøkelsen
Ingen spesielle forholdsregler. Ved kraftige eller vedvarende symptomer som brystsmerter, tungpusthet, svimmelhet og hodepine etter belastningen bør dog pasienten kontakte lege.
24 timers blodtrykksregistrering
Forberedelser
Ta gjerne på en T-skjorte som du bruker under hele registreringsperioden. Utstyret monteres delvis utenpå denne.
Undersøkelsesdagen
Utstyret består vanligvis av en oppblåsbar mansjett som monteres på venstre arm. Denne kobles med en slange til en enhet som er festet på overkroppen. Slangen legges gjerne over skulder/nakke. Enheten sørger automatisk for blodtrykksmålinger til preprogrammerte tider (f.eks. hver halv time). Vanlig registreringstid er 24 timer.
Undersøkelsen brukes der hvor det er tvil/mistanke om at det foreligger behandlingskrevende forhøyet blodtrykk.
Etter undersøkelsen
Ingen spesielle forholdsregler. Avlesing/vurdering av analyseresultatet foretas av lege, og pasienten får vanligvis ikke resultatet samme dag.
Ultralydundersøkelse av hjertet
Forberedelser
Ingen spesielle forberedelser er nødvendig. Undersøkelsen blir gjort med et lydhode plassert på brystveggen. Det er nødvendig at det er god kontakt mellom lydhodet og huden. Du må derfor vanligvis kle av deg på overkroppen. Bruk gjerne klær som er relativt enkle å ta av og på. Undersøkelsen kan ta fra 15 min og opp til en time. Prøv å unngå å ta hurtigvirkende vanndrivende de siste to timene før undersøkelsen.
Undersøkelsesdagen
Du vil vanligvis bli bedt om å legge deg over på venstre side. Hjertet faller da fram mot brystveggen og blir lettere å undersøke. Når en trykker med lydhodet mot et sted over lang tid, kan det bli litt ømt. Si fra dersom det er tilfelle. I løpet av undersøkelsen vil lydhodet bli flyttet til ulike steder på brystveggen, og du vil av og til bli bedt om å forandre stilling. Undersøkelsen vil gi opplysninger om hvordan de ulike hjertekammerene fungerer, størrelse, sammentrekningsevne og tykkelse. En vil kunne se om venstre hjertekammer (hovedpumpen i hjertet) er skadet av f. eks. et hjerteinfarkt. En vil få nokså nøyaktige opplysninger om hvordan de fire klaffene i hjertet fungerer, og noe kjennskap til trykkforholdene i hjertet. En vil se om den første delen av hovedpulsåren er utvidet.
Når det gjelder medfødte hjertesykdommer, vil ultralyd vanligvis gi fullstendige opplysninger om hvilke feil det dreier seg om. Ultralydundersøkelse er vanligvis nok til å avgjøre om en pasient skal opereres eller fortsette med kontroller eller medisinsk behandling. Hovedbegrensningen ved undersøkelsen er at en ikke kan se forsnevringer på kransarteriene til hjertet, dvs. slike forandringer som gir angina. Slike forandringer påvises best med hjerteangiografi. Hos en del pasienter kan det være vanskelig å få tilstrekkelig innsyn fra brystveggen. I slike, og i en del andre tilfeller vil det være ønskelig å gjøre undersøkelsen via et lydhode som føres ned i spiserøret (transøsofagusekkokardiografi).
Etter undersøkelsen
Undersøkelsen er helt ufarlig, og det er ikke nødvendig med spesielle forholdsregler etterpå.
Modifisert stressekko
Beskrivelse
Er en undersøkelse der en vurderer hjertemuskelens evne til å reagere på belastning ved hjelp av ultralyd. Testen benyttes først og fremst for å identifisere trange eller tette kransarterier til hjertemuskelen men kan også benyttes for å vurdere graden av forsnevring med tranghet i hjerteklaffene.
Rent praktisk så utfører vi en vanlig sykkeltest først og ved avslutningen så legges pasienten på ultralydbenken og hjertet blir visualisert med ultralyd når det slår raskt og på den måten kan vi vurdere hvorvidt det er tendens til trange blodårer til hjertet.
Sammen med vanlig sykkeltest utgjør disse 2 testene til sammen ett sikrere fundament for å avgjøre om pasienten har hjertesykdom eller ikke.
Hjertestarter/Pacemakertesting
Forberedelser
Ingen spesielle.
Undersøkelsesdagen
Pasienten ligger på en undersøkelsesbenk og kobles til testeren via 5 EKG ledninger på brystkassen. Man legger så en ca 5 cm stor detektor over pacemakerlommen som er koblet til en tester via en ledning. Selve pacemaker/hjertestartertesteren er en datamaskin som kan motta en rekke informasjonsdata fra pacemakeren/hjertestarteren og i tillegg foreta omprogrammering dersom nødvendig.
Ved selve testingen sjekker en hvor god kontakt det er mellom ledningene som går ut til hjertet og selve pacemakeren/hjertestarteren. Jo bedre kontakt jo mindre strøm går med og derav følger lengre levetid for batteriet før det må skiftes ut. Ved avlesning kan er finne ut hva slags hjerterytme pasienten har hatt siden forrige kontroll og hvor mye pacemakeren/hjertestarteren har vært i bruk.
Vanlig levetid pacemakerbatteri er fra 8-15 år. Vanligvis kontrolleres pacemakeren årlig mens hjertestartere kontrolleres litt oftere og alltid dersom det har vært gitt ett elektrosjokk.